Yttringsfriheten Norge 2011

Norge har opplevd en tragedie uten sidestykke. 22. juli våknet Norge opp til en ny virkelighet. Eller, det vil si, virkeligheten har vært der hele tiden, men nå fikk vi en føling med den. Mange uskyldige ungdommer og uskyldige mennesker døde som et resultat av en gal manns handlinger. Det norske folk, pressen, styresmakten, alle...har tatt avstand fra denne handlingen.

Vår statsminister sa i dagene etter tragedien ordene: Mer demokrati. Noe jeg synes er flotte og verdifulle ord. Jeg er derimot mer usikker på hva vår statsminister, Norsk presse og myndighetene forøvrig faktisk legger i disse ordene. Det tok seg ihvertfall godt ut på tv.

Ingenting er mer vitalt for et demokrati, enn mennesker som innvolverer seg...leser og skaffer seg kunnskap. At man stemmer..og har en stemme. Sier det man mener. Bruker demokratiet. Alles rett til å føle at de har noe å si og en rett til dette, motvirker terrorisme og ekstremisme. Mennesker som blir avvist, gjemt bort, tiet ihjel, vil finne andre måter å få fram sitt syn på. Da er det bare å bruke fantasien. Sterke meninger vil komme fram på en eller annen måte.

Jeg vil i denne bloggen vise at demokratiet er under press. Jeg vil vise at akkurat de som bruker sin rett til å diskutere og komme med sine synspunkter, blir hetset og utsatt for karakterdrap. Mange som sier myndightene imot, blir utsatt for en behandling som er helt på høyde med det dissidenter er blitt utsatt for i diktatur vi ikke ønsker å sammenlikne oss med.  Dette gjør meg bekymret. Hvordan vil disse bringe fram sitt syn, når de blir nektet å gjøre det på demokratisk vis??

Yttringsfriheten har ingen verdi for dem som er enig med styresmakten. Den er kun verdifull for dem som er uenig.

Liberté, égalité, fraternité, ou la mort! (Frihet, likhet, brorskap eller døden!), Den Franske revolusjon.